Dette likte jeg veldig godt. Flott lys på ansiktet - og ærlige, tankevekkende ord.

Du har fotografert i en situasjon hvor mange ikke tenker fotografi. De fleste av oss liker gode minner, og tar bilder av situasjoner som er fyllt med glede. Jeg tror du kommer til å se dette bildet med glede en gang i fremtiden også, men det krever innsikt å innse det når bildet tas.

Du har fanget et lys som understreker stemningen, og han ser mot lyset, noe som gir gir meg assosiasjoner om både liv og død.

Jeg ville brukt et kloneverktøy for å fjerne eller redusere bilderammene i bakgrunnen, da de stjeler noe av oppmerksomheten, og jeg ville myknet overgangen mellom sort og hvitt på sofakanten noe.

Stine: takk for det. lyset kommer fra et vindu som er til høyre i bildet.

Bjørnar: Dette er et bilde av min bestefar. Han har fått en stor spredning av kreft i en alder av 89 år. Dermed ikke så lenge igjen å leve. Dette bildet blir dermed ganske spesielt for meg. Var veldig i tvil om det ble for mye familiebilde, men valgte å legge det ut.
Enig i det du sier om sofaovergang, litt mer usikker på rammene. Synes de setter han litt i et miljø ?

Takk for tilbakemeldingen begge to !

Vakre solnedganger og nærbilder av fugler er populært på dotten, men slike bilder kan og vil alltid forbedres av fremtidige fotografer med enda bedre utstyr. Bilder av den typen du viser her kan bare tas nå, og kanskje er du den eneste som i praksis kan ta bilder av din bestefar? Det setter deg i en priviligert og samtidig ansvarsfull posisjon. De bildene du tar nå vil bli de siste minnene han. Bruk alt du har av teknisk og kunstnerisk evne, og ta mange portrett. For en mann i hans situasjon tror jeg det føles godt at du gjør det du kan for at han vil bli husket av de som stod han nær. Varige minner er det nærmeste udødelighet vi kan komme...
Om mulig, ta også miljøportrett av han. Bilder av han i typiske situasjoner og miljøer forteller mye om han for ettertiden. Glem heller ikke bilder av han sammen med de nærmeste. Dersom du har tilgang til et videokamera eller en lydopptaker kan du kanskje få han til å fortelle fra sitt liv? Video kan ofte være et sterkere medium enn fotografi, men dersom du kan bruke begge, får du både i pose og sekk.

Angående bilderammene, så synes jeg de ikke forteller nok til å være en naturlig del av et miljø. Dersom vi så selve bildemotivet kunne det vært annerledes. Bruk heller ting som den stolen/sofaen han vanligvis sitter på, eller bordet han vanligvis bruker. En vidvinkel er ofte velegnet til miljøportrett.

Hei du!!!

Jeg er såååå enig ang situasjonsbilder. Det er bare DU som kan dokumentere!! Jeg elsker slike bilder og blir sint nå noen i familien skal være flinke og rope Hei, se de tar bilder! ARG!!!!!

Nei, et flott bilde, og dessverre tar livet slutt en gang...

Kos deg med bestefar nå,..

Mvh Laila

Takker så mye begge to for velargumenterte synspunkter. Setter pris på dem :-)

Et nært og godt portrett! Liker uttrykket i ansiktet hans! Hva tenker han?

Er enig i at bakgrunnen kan ha forstyrrende elementer, men hører ikke de hjemme i et portrett som dette? Som en del av helheten liksom? Styrken i bildet er jo nettopp øyeblikket, i og i dette øyeblikket satt han der MED den bakgrunnen.

Må også si at det er vanskelig å gi bildet teknisk kritikk etter å ha lest ordene...

Espen

Rørende tekst og bilde Marius!
Han ser ettertenksom ut!
Det er vanskelig å sette seg ned å kritisere ved dette bilde,
til det rører det meg for mye.

Det er vanskelig i slike situasjoner,
har selv erfart det iogmed at min mor nesten døde for noen år tilbake,
hvordan kan vi være skapt til å takle noe sånt,.....????
men på et uffatteligvis greier vi det.

Jeg syns du har hedret han på en fantastisk måte her,
og jeg håper dere tar godt vare på hverandre i tiden som kommer fremover,
Beklager at jeg ikke kommer med noe konstruktiv kommentar!

Mvh janne

Et stemningsfult og flott bilde med fint utrykk, jeg syntes rammene i bakgrunnen kunne bli gjort litt mere difuse men de hører med i bildet.

Takker så mye for tilbakemeldingene. Meningen med å legge til tekst var ikke å medfølelse for bildet, men heller forklare hvorfor bildet er lagt ut. Skjønner det kan være vanskelig å gi teknisk tilbakemelding, men dere skal ha takk for å prøve. Liker dette bildet av min morfar, selvom jeg ser poengene med bilderammer og sofa. Det kan jo tyde på at dette dermed blir et personlig bilde som kanskje hører hjemme i albumet hjemme, men det blir liggende ute for det :-)
Takker så mye for kommentarene som har kommet !

Et klart og godt bilde av din bestefar,fulgt av en meget god tekst.En sterk tekst,som jeg forstår godt.Maktesløsheten...
Jeg vil tro at bildene og sofaen hører hjemme i hans miljø.Det er fint at de i så fall er med.
Jeg gjorde det samme som deg,med min bestefar,og senere betydde også omgivelsene noe for meg da jeg så/ser bildene av ham.De omgivelsene var klare.Her er jo ''forevigelsen'' med tanke på minner viktigere,langt viktigere enn det tekniske!
Du får gode råd av B.P her.
Da min far døde,var jeg ikke forberedt.Senere var det av betydning for meg å se bilder av ham hvor miljøet rundt ham kom godt fram,f.eks bilder av ham i godstolen i stua med klare omgivelser.Allslags bilder.
Du har fått godt fram rynker og furer i en gammel manns ansikt,samtidig som han ikke ser syk ut.Men alvorlig .At jeg syns du har fått fram en slags resignasjon,kan selvsagt være fordi jeg kjenner hans situasjon,og kan forestille meg mange tanker han evnt. har.
Et sterkt bilde,selv uten å kjenne bakgrunnen også,vil jeg tro,nettopp på grunn av resignasjonen jeg mener å se....

Mvh Inger-Lise

Jeg holder på å kommentere de som har gitt kommentarer på mine tidligste bilder på foto.no. Og du ga meg faktisk første kommentar!

Dette er et alvorlig bilde. Hele avskjeds- og dødsprosessen er viktig og lite uttalt i dagens samfunn - men vi kommer jo alle til situasjonen, som den det gjelder eller som nærstående - livet er en dødsprosess - men vi setter av nødvendighet og tilpasning ikke fokus på det før på slutten. Livet er kort og mens vi lever blir restdelen hele tiden akselererende - relativt sett - kortere.

Fint at du har gått inn i dette i din egen familie og legger dette ut. Meget personlig.

Det er den plutselige dødsprosessen som er den vanskelige - bor man sammen med den døende - som egentlig er det naturlige - og følger med fra dag til dag, blir det nesten ingen overganger, det forventede skjer naturlig og stille uten den voldsomme følelsesmessige sorgreaksjon. Og døden blir i stedet en verdig og nær avslutning på livsprosessen.

Det ser slik ut i bildet her at det finnes en slik verdighet. Du har i hvert fall klart å formidle en verdighet og ro i bildet her. Dine ord viser avstand og nærhet på en gang, akkurat slik det er.

Jeg ble liksom litt stum. Vet ikke helt hva jeg skal si. Sterkt. Du rører ved følelser.
Janne

Takk for det Janne. Det gikk dessverre den veien det så ut til å gå og min morfar sovnet inn 11/8. Har lagt ut et bilde for å avslutte det jeg begynte med dette bildet !